Forside | Artikler | Chat | Forum | Linker | Transetreffet | Om oss | Kontakt oss | Webkamera

Velkommen til Jegerjenter.net!
Jakt, bare for menn?


I mitt ”forrige” liv var jeg veldig aktiv som jeger og friluftsmenneske. Men det var før. Mitt liv er ikke som det var, men skal jeg fortsatt jakte?

Jeg, en kvinne som ikke er som så mange andre kvinner.
Jeg er født med guttekropp. På grunn av min bakgrunn og oppvekst som ”gutt” ble jeg også dratt med i min fars store interesse. Jakt og fiske. Etter som tiden gikk og ”gutten” Per ble eldre og ble ”mannen” Per viste det seg at interessen for jakt og fiske forble den store fritidsinteressen.

Det ingen visste var at denne interessen i tillegg til å være en ekte interesse også ble et effektivt skalkeskjul for min sterke trang til å være kvinne. Det var nemlig slik det var. Jeg var kvinne i en mannskropp, men jeg våget ikke å fortelle det til noen. Så jeg ble en kløpper til å skjule dette gjennom aktiv utførelse av jakt, fiske, hundekjøring og andre såkalte maskuline interesser.

Vel, den tiden er forbi. Nå har boblen for lengst sprukket, og lite er som før. Selv interessen for jakt og fiske har dempet seg kraftig. Kanskje fordi jeg blir eldre og utvikler meg i en annen retning uten å tenke stort over det. Eller kan det være fordi jeg av og til får spørsmål om hvordan jeg nå kan drive med sånt nå som jeg er kvinne? Er egentlig jakt og fiske noe som er forbeholdt menn? Selvsagt ikke! Jakt, fiske og friluftsliv skal ikke være kjønnsbestemt.

I følge Statistisk sentralbyrå er kvinneandelen stadig økende.

Tradisjonelt er det vel mest menn som driver med dette, men kvinner følger etter. Bra! Så derfor ser jeg selvsagt ingen grunn til å legge alt dette på hylla bare fordi jeg har ”skiftet kjønn”, for å bruke det mest kjente uttrykket. Egentlig har jeg aldri byttet kjønn heller, men fått endret kroppen min slik at den stemmer mer med min oppfatning av hvilket kjønn jeg tilhører. Men det er en annen diskusjon. Nå er det jakt det dreier seg om. Kvinner og jakt.

Så, for min del er det slik at den helt store interessen for jakt har dempet seg ganske mye de siste årene. Dels fordi jeg ikke trenger å bruke dette som skalkeskjul lenger, og dels fordi jeg er i endring mentalt også. Alder og naturlig utvikling. Interesser har det med å endre seg med tiden for de fleste av oss. Nå som jeg begynner å se slutten på en lang prosess for å få livet inn på riktig spor begynner en del av mine gamle interesser å komme på banen igjen. Det virker som de bare har ligget "på vent" mens jeg måtte konsentrere meg om andre saker.

I år tror jeg at jeg vil begynne å jakte litt igjen. Jeg har jaktet småvilt, elg, rådyr, bever og fugl. Med bever som hovedinteresse. Jegeren ”Per” er borte, men beveren bør ikke føle seg for trygg.
En kvinne har tatt Pers plass, en kvinne som ikke bare trives i pene skjørt og kjoler, men også i jaktklær flekket av det man får flekker av når man er på jakt, sover i telt eller under åpen himmel ved siden av et bål, svetter og..jaja.. Kall meg ei real ”guttejente”, og du har Hege i et nøtteskall.

Skitt jakt, jegerjenter!

Hege 20-01-2007

Kommenter artikkel


Hege 2007